#Lillehammer2016


 

I februar var jeg s heldig f st midt i arrangeringen av Ungdoms-OL p Lillehammer. Ettersom dette foregikk rett etter at jeg fjernet blindtarmen s fikk jeg ikke vrt med p alt jeg hadde planer om, men jeg fikk vrt med p litt allikevel.

Jeg ble skrevet ut av sykehuset torsdagen rett fr generalprva til pningsseremonien, og jeg fikk delta i koret, som planlagt. Jeg kan love deg at det var relativt kaldt, adrenalinfylt, stressende, og litt stort. 
Deretter fulgte helgen, jeg hadde store planer om reise til Hamar f med meg kunstlp, men helgen ble tilbragt for det meste i senga. Jeg kunne reist srover p mandagen og tirsdagen, men i og med at jeg fremdeles var i relativt drlig form, s hadde jeg ikke veldig lyst til reise nedover alene.

De neste dagene var jeg oppe og gikk litt, tok bussen rundt og fikk sett Hafjell, bob-banen, birkebeinerstadion, og alle stedene som jeg ikke hadde ftt sett enda. 

S kom lrdag, og lagkonkurranse i kunstlp. Jeg hadde gjort en avtale med ei fra koret, og vi skulle mtes i OL-amfiet. Med nistepakke, fulladet kamerabatteri, tomme minnekort og godt humr mttes vi rett fr dagens frste velse - isdans. Jeg var s over meg selv av lykke over f se kunstlp at det er litt latterlig, jeg satt faktisk med trer i ynene da de frste gikk p isen. Min medallierte bestemte seg for gi seg halvveis ut i konkurransen, s da satte jeg meg godt til rette, og var klar for f med meg resten. 

Etter litt over seks timer i amfiet satt en veldig fornyd Nina igjen med nesten 36gb bilder. Oisan. Auch? Bildene over er fra parlpet, av Alina Ustimkina og Nikita Volodin (Russland, gikk for team Determination). Jeg er ikke helt sikker p hva jeg skal finne p med alle bildene nr jeg er ferdig med g gjennom, noen som har et forslag? Hadde vrt gy om de ikke bare ble liggende i en mappe p harddisken min.

Det m ogs nevnes at p tross av at jeg tok nesten 36gb bilder, s hadde jeg ikke mer plass p et eneste minnekort i det gutta gikk p isen. Det var bde veldig trist, men ogs litt deilig. Veldig synd at jeg ikke fikk med emg noen bilder av dem, men det var ogs en annen opplevelse bare sitte og se p.

Hvilken idrett liker du best flge med p under vinterlekene? (Det er ingen hemmelighet at min favoritt er kunstlp.)


Design

Jeg skrev i slutten av januar at nr jeg fikk tid, s skulle jeg sette meg ned og se litt ordentlig p designet mitt. Etter langt om lenge s fikk jeg tid, og et par brukendes bilder.

Slik s alts det midlertidige designet ut. Jeg m innrmme at jeg ikke syntes det var veldig mye i veien med det teknisk sett, men jeg ble liksom aldri fornyd med fargekombinasjonen p bakgrunn og innlegg (synes den er snn passe horribel), i tillegg til at det helhetlig ser ut som du er kommet inn p bloggen til ei sukkerst jente p ca 14. Ikke noe i veien med det, hadde jeg bare vrt en sukkerst 14-ring. 



Det er fremdeles et par smting jeg ikke er helt fornyd med, men det er absolutt noe jeg kan leve med! 

Hva synes du om det nye designet? 

Pskequiz - How not to do it

5/8 Riktige svar!

Godt levert! Du er med p dra opp gjennomsnittet, og det kan du vre stolt av. 

 

Quiz er noe jeg pleier vre dugandes til... S fremt jeg slipper sprsml som har med underholdning og sport gjre. Det er dog ganske gy allikevel, selv om jeg ikke har veldig god peiling p svarene.

Har du prvd deg p pskequizen enda? Hvordan gikk det?

 

 

Kort update!



Jeg vet ikke med deg, men jeg fler at tiden lper, og til tider s er den veldig mye kjappere enn det jeg klarer vre. Siden sist tror jeg at jeg trygt kan si ting har gtt litt i ett.
Frst kom ungdoms-OL, hvor jeg fikk meg en tur til Hamar. Tilbragte intet mindre enn tte timer i OL-amfiet som tilskuer. (Jeg er ikke glad i kunstlp, jeg lover)
Videre gikk turen til Gardermoen, hvor jeg skulle hente ni portugisere. Med ungdomskoret reiste vi til Portugal i fjor sommer, s de siste mnedene har jeg i samarbeid med Isabel fra Portugal, samt et par stykker her hjemme planlagt gjenbesk for de av Portugiserne som hadde mulighet. Tenker jeg kan f skrevet et innlegg om den uken senere!

De dro sndag morgen, og derfra var det bare ta det med ro for min del, f slappet av litt, fr turen gikk videre til Oslo onsdag p mte, og deretter Troms og linedancefestival torsdag morgen. Jeg skal trle iPoden min og se om jeg har noen bilder fra turen. (Jeg br kanskje bli litt flinkere til bruke den, for min egen del)

I Troms presterte jeg det kunststykke bli syk, og med bde influensa, bihulebetennelse og betennelse p stemmebndet var det ikke s mye annet gjre enn ta livet med ro. Det satt godt i, men n ser det endelig ut til at jeg blir bedre igjen! Jeg trster meg med det at slike ting gr i det minste over, og vi vet godt hva det er.

Ellers gr dagene med til jobbe med sremnet, har innlevering p det i begynnelsen av april, og ligger snn passe drlig an. Det hrer vel egentlig med, og det gr nok greit til slutt allikevel. 

Planen n for de neste dagene er se gjennom bilder (hadde en liten shoot med Marie i gr), se om jeg fr fikset meg et design jeg kan vre fornyd med, og ellers jobbe som best med norsken. Jeg har etterhvert innsett at jeg ikke kan f noe drligere enn 5 dersom jeg skal komme inn p de studiene jeg ser p, s da er det bare henge i!

~Nina

Balletklassen


The Royal Operah House har laget en fin liten video som illustrerer balletklassen - før og nå.

Jeg må innrømme at klassene jeg er vant med minner mest om de fra 1880, det sier vel egentlig sitt om at ting har vært rimelig likt i over 100 år! Antrekkene i dag er hakket mer tettsittende, men ellers er det slik jeg er vant med, i alle fall! 

Det er også litt festlig hvordan de som skal representere dagens klasser har dratt med såpass med utstyr, selv om jeg vet en del gjør det, så har jeg inntrykk av at det er mer i bruk ved egentrening, og ute i den profesjonelle verden! Om du møter det ved din lokale danseskole, så er jeg imponert.

Den perfekte bursdag

Som noen av dere vet, s hadde jeg bursdag forrige uke. P tirsdag, for vre nyaktig. Kort oppsummert kan man vel si at dagen ikke ble akkurat som forventet, og jeg tenkte jeg skulle dele min oppskrift p den perfekte bursdag med dere.

 

Frst av alt: start dagen en del tidligere enn planlagt. St gjerne opp snn i fem-tiden fordi du er kvalm. Jeg foreslr at du holder toalettskla med selskap i et kvarters tid, fr du finner en btte og tar plass p sofaen i stedet.

Deretter, snn en time senere, kaster du opp. Det er ikke noe s fantastisk som kjenne kvalmen forsvinne rett etterp, du trengte vel kanskje f det ut? Du kan n slappe av, og anta at dagen ikke vil bli s aller vrst allikevel.

Det er selvflgelig omtrent n, nr du endelig slapper av et kvarter senere at smertene kommer. Mage og rygg, fr kvalmen ogs blir med p festen. Hurra!

Etter ha kastet opp et par ganger til er klokka blitt 08:00, og du bestemmer deg for ringe legen allikevel. Noe skurrer, du tror ikke helt p at det er bare omgangssjuke. Ettersom legen din ikke begynner p jobb fr klokka ni, s fr du beskjed om at hun ringer deg s snart hun kommer p jobb. Du sier tusen takk, legger p, fr du p ny kaster deg over den elskede spybtta.

Det gr knapt 10 minutter, fr du har legekontoret p trden igjen; denne gangen var det de som ringte deg. Etter ha konferert med andre leger p kontoret har de kommet frem til at du m opp dit, og at du helst skulle vrt der i gr. Beskjeden lyder som flger; i og med at du kaster opp kan vi ikke sende deg i drosje, s vi rekvirerer en ambulanse. 

"Hurra!" tenker du selvflgelig n. Akkurat det du nsket deg! Klokka er ikke mer enn halv ni, og du begynner ane at du kan glemme alt du hadde av planer. 

Ikke det at det var veldig mye, men i og med at du skulle delta p pningsseremonien til Ungdoms-OL, s hadde du egentlig velser hele ettermiddagen som du gledet deg til.

Du hentes, spennes fast p bren fr dere kjrer opp i byen til legekontoret. Legen din ankommer kontoret omtrent samtidig som du triller inn, og dere kan i alle fall himle litt oppgitt med ynene over den teite helsa di.

Etter ha trykt litt p magen din, snakket en del, s gr turen videre til sykehuset.

Her legges du inn p akutten, du fr et nytt mte med erkefienden din (blodgassprver, sj), noen blodprver tas, og du blir etter omkring to timer sendt opp p en avdeling. 

Akkurat n er du s sliten, og har s vondt at du ikke helt vet hvor du skal gjre av deg. Kvalmen har gitt seg, og du kjenner at du er bde sulten og trst. Kanskje ikke rart, i og med at du har kastet opp alt du hadde innabords.

Etter en stund bestemmer de seg for at du kan f noe smertestillende, og noe for kvalmen. Nyt det! Du kommer n til sovne, fordi du er utslitt, og du er hy p morfin.

Det blir flere underskelser, og du sendes litt hit og dit. Etterhvert er de ogs sikre p at det ikke er omgangssjuke, men de finner heller ikke noe annet.

Klokka er n blitt halv tte p kvelden, og du kjenenr at du vil hjem. Sove. Slappe av. Bli frisk. S kommer beskjeden om at du legges inn for operasjon, de regner med ta deg inn om ca en halvtime. I utgangspunktet mest for se, men de regner med at de m ta blindtarmen.

Det er selvflgelig den halvtimen alle dine prrende er utilgjengelig, og du, sliten som du er, er passe skremt. Konseptet narkose og operasjon er noe du har klart unng s langt, det hadde ikke gjort deg noe unng det en stund til.

Du legges i narkose, noe som egentlig var ganske ekkelt, men heldigvis fort gjort. 

Nr du vkner igjen er det to timer senere, og du er passe rar i hodet. De er dog koselige p oppvkninga, og kjresten fr lov til komme inn en liten tur for si hei. Hun har ogs med en sekk med litt klr og slikt, for det var ikke akkurat det du fokuserte p i morges.

Halv to er du endelig oppe igjen der du skal sove. Du fr dagens frste mltid, og tenker som s at neste rs bursdag garantert blir en opptur.

 
BBmO9Y9wjgZ


 

Jeg tar jo kjempemange selfies, noe alle som kjenner meg kan bekrefte. Synes dog at det var p plass med en fra sykesenga.
Og vel, det skal nevnes at jeg brukte litt tid p le, vre generelt oppgitt, og s sarkastisk som overhodet mulig. 

I lpet av onsdagen ble jeg lagt ned p barneavdelinga fordi de trengte rommet mitt, og det siste dgnet p sykehuset var egentlig ganske alright! I alle fall nr jeg klarte komme meg ut av senga. Fikk dra hjem torsdagen, akkurat i tide til generalprva fr pningsseremonien, s jeg fikk faktisk vrt med allikevel!

 

Her sitter jeg en uke senere, tre fine sm sr p magen, dekket av plastere! Smertene er blitt mye bedre, og hey! Gjett hvem som ikke har vrt kvalm p snart en uke? Fremskritt!

Og for se lyst p det; n er den drittungen av en blindtarm fjernet, den kan ikke lage mer brk n.

En snn dag?



Slik ser det ut rett over Mjsa i dag. Gradestokken har krpet seg opp p pluss-siden, og jeg ber til vrgudene om at den for guds skyld m holde seg der til snen er borte, s vi slipper en gjentakelse av romjula med bare glattis over alt.

Det er litt trist at jeg ikke kan kle p meg boblebukse og jakke, og hive meg i snen som om jeg var 6 r igjen, men i og med at jeg gr hvor enn jeg skal, s er det egentlig helt greit.

Det til sides, jeg elsker utsikten min i blant. Det er noe nydelig ved tka som ligger hyt i dalen, det gir meg lyst til sette meg godt til rette i godstolen med en god fantasy-bok. Eller g meg en tur med kameraet. Det gir meg ro.

N skal jeg ut og filme pningen til en casting-video. En av fordelene med liten leilighet er nemlig at jeg ikke har plass til filme meg selv om du skal ha med hele meg i ramma. Heldigvis er vret p min side i dag, i og med at jeg m gjre ferdig den filmen i dag.

Om litt under to timer begynner jeg p jobb, og i dag gleder jeg meg til g de to kilometerne opp til byen og dansesenteret. Og som vanlig ? jeg gleder meg til jobbe.

Og du, hvordan gr din dag?

Nytt design!

Om du har vrt innom her tidligere, s ser du kanskje at designet er litt endret. Eller ganske mye endret, alt ettersom. Designet jeg har akkurat n er ikke ment til vre veldig varig, men det er et midlertidig et, i og med at jeg har en del jeg m gjre fr jeg fr gjort det ferdig.



Slik s alts det gamle designet ut! Ettersom bildene er snart tre r gamle syntes jeg liksom at det var p tide med en utskiftning, selv om jeg egentlig ikke har stort bytte de ut med.

Hva synes du om det nye designet?

P tide?


Rachel Platten ? Fight Song

En av de tingene som hrer med vre syk er den evige opp-og-ned. Ikke for den del, jeg mistenker at vi alle fr vr del av den. Fordelen med ha vrt nede i kjelleren en tur, i alle fall for min del, er at ting som regel gr bedre om jeg fr det ut.

Forrige innlegget var et slikt et. Et av de som egentlig bare er depressiv lesning, men som for min del bare m ut. Akkurat n sitter jeg og hopper litt opp og ned fordi jeg planlegger nytt bloggdesign.

I og med at designet egentlig aldri ble gjort ferdig, s er det et par ting som ikke fungerer som de skal. Det er kanskje p tide gjre noe med det? Jeg har begynt planleggingen s vidt det er, s fr vi se hvor det brer hen!

Videre er jeg ndt til dra med meg kameraet og kjresten, gjerne ei venninne eller to ogs, p et par turer. Jeg inns ganske nylig at jeg har veldig f bilder av meg selv fra de siste to rene. Av en eller annen merkelig grunn har jeg en tendens til ende opp bak kameraet, ikke foran.

S ja, en liten kort update! Jeg gleder meg til f p plass et nytt design og et par nye bilder!


Legger ved et eldre bilde jeg fant i arkivet mitt her om dagen! Bildet er tatt i februar 2012, av ingen ringere enn Iselin. Og snn om det skulle vre noen tvil: jeg lrer nok aldri det der med ikke skulle hoppe rundt i kjole og skjrt.



Jeg skulle nske det gikk bedre

Hey! Om du har lyst til lese et passe depresivt innlegg, s kjr p! Om ikke, s ville jeg hoppet over dette.

I skrivende stund ligger jeg p sofaen. Jeg har for frste gang p flere uker vrt oppegende nok til ta noe oppvask, og lage en enkel middag.

For to uker siden hadde jeg nok en tur p sykehuset; nye blodprver skulle tas, uten at vi egentlig hadde hp om finne noe. Det var onsdag. Allerede fredag fikk jeg melding fra fastlegen om at de hadde funnet noe, og jeg mtte komme tilbake for kompletterende prver. Samtidig fikk jeg meg en henvisning videre til spesialist.

Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor lykkelig jeg var over f den beskjeden. Jeg sto bokstavelig talt p gulvet i leiligheten, hoppet opp og ned, ynene fylt av gledestrer. Man nsker aldri at det skal vre noe galt, men nr vi allerede vet at det er noe er det utrolig deilig finne noe.

I et par dager gikk jeg i lykkerus. Jeg vget tenke litt mer fremover, drmme litt om videre utdanning, planla til og med en skolesknad. S sa det stopp. Tenk om det er enda en blindgate? Tenk om jeg kommer til spesialisten, og vi fremdeles ikke klarer finne noe? De siste fire ukene har jeg vrt veldig drlig igjen, ikke har jeg vrt i stand til lage meg skikkelig mat, rydde i leiligheten, eller noe som helst. Jeg har ikke gjort annet enn ligge i senga og p sofaen om hverandre, med unntak av besk hos legen, et par turer til sykehuset, to mter og en kveld p jobb.

Jeg har ikke vrt s drlig p snart to r. Jeg har alltid vrt heldig nok til ha i alle fall 2-3 timer om dagen hvor jeg har fungert greit, noe jeg har satt pris p. N om dagen har jeg ikke de timene. Jeg har aldri gtt s lenge uten ha de timene fr. Hva om jeg ikke blir bedre denne gangen?

Jeg skulle nske jeg kunne sitte her glede meg til pningsseremonien til OL, jeg er s heldig at jeg skal vre med der, men skret i gleden er og blir at jeg ikke vet om jeg kommer til vre i form til takle alle prvene i forkant.

Jeg hadde vel hpet p at 2016 skulle begynne bedre. Jeg nsker virkelig at vi finner ut av noe mer snart, men akkurat n vger jeg ikke lenger hpe. Det er ingenting jeg vil heller enn f lov til komme tilbake til en hverdag, men skole eller jobb, rutiner, fritid, og ikke minst en kropp som fungerer normalt.

Som sagt, jeg skulle nske det gikk bedre.

Langt om lenge, og lenger enn langt

Tikk takk tikker armbndsuret av grde, det bryr seg da ikke om hvor mange tikk som fr passere? Et tikk her, et takk der, og plutselig har vi bare tikktakket oss gjennom r og dag, uten at noen egentlig vet hvor tiden ble av.

Jeg skal ikke lyve, det er litt rart vre tilbake her etter s lenge. Om jeg tenker etter, s tror jeg det er minst et r siden jeg var plogget her inne, det alene sier vel egentlig sitt. Det har sikkert vrt deilig ikke blogge, men jeg m innrmme at det er s lenge siden, at jeg ikke en gang er sikker. Jeg prvde en liten periode igjen p en annen blogg, det ble en kort prosess.

Allikevel velger jeg alts prve igjen, etter flere forsk hvor det bare ikke har fungert i det hele tatt. Det verste er kanskje at jeg ikke har noen stor tro p at jeg skal klare fortsette denne gangen heller? Akkurat n velger jeg se det som en styrke, for jeg tror heller ikke at jeg kommer til gi meg i morgen, jeg bare har helt rlig ikke tenkt s alt for mye over det enda. Jeg skriver fordi jeg har lyst, nr jeg vil. Jeg har ingen forklaring p hvorfor, plutselig satt jeg bare her og skrev, kan vel anta at jeg ville n, da? For n skal det bare f lov til vre det det er.

Jeg har egentlig fundert litt p det blogge eller vlogge i de siste mnedene, jeg har bare ikke gjort meg ferdig med tenkingen. Noen dager har det virket som en strlende id, andre dager lurer jeg p hva i huleste som gr av meg. I dag tror jeg ikke det er et fantastisk pfunn, men jeg tror heller ikke at det er noe dumt ved det.

Tiden etter at jeg pnet dette blogginnlegget har tikket seg av grde i rekordfart, og s langt har jeg brukt omtrent en halvtime. Ikke fordi at det jeg skriver egentlig krever noe, men fordi jeg ogs har sittet og tenkt. Tidligere blogget jeg fordi jeg flte for uttrykke meg, det var en hobby, noe som rett og slett var koselig bruke fritiden p. I dag tror jeg det handler litt om det, men ogs om det at jeg har ting jeg har et behov for si. Ikke noe aldeles viktig for verdenssamfunnet, ikke de store meningene eller den krasse kritikken, men jeg har behov for si noe om meg og hverdagen.

Noe av det siste jeg skrev om her fr jeg forsvant var sykdom, og for oppdatere p den fronten; jeg er i grunnen fremdeles syk. Og fr du spr: nei, vi vet ikke egentlig helt hva som forrsaker det, vi har heller ingen diagnose sette p det. Innimellom er det helt greit, jeg kunne ikke brydd meg mindre, andre dager er det utrolig slitsomt. Det er kanskje aller mest for de dagene det er slitsomt jeg har noe si; det er s utrolig mange som spr hvordan det gr, s utrolig mange jeg bare aldri fr kommet tilbake til etter ha sagt at vi snakkes senere, og s utrolig mange jeg bare rett og slett ikke fr sagt hei til. Dette er min kommunikasjonsvei til dere, og til alle andre der som ogs mtte lure. Det blir ikke lange private samtaler og alt av detaljer, men det blir en liten oppdatering nr jeg fler for det, s har dere i alle fall muligheten til f med dere hva som skjer.



Til neste gang! Nr enn det mtte bli.

Same Love

Ny header

Den gamle headeren s alts slik ut.

Selve bildet liker jeg bedre fra den frste, men det er kjekt med litt forandring ogs.

Herlig vre syk!

B!

Var det noe du ventet i dag, s var det garantert ikke et nytt innlegg fra meg. Jeg har, mildt sagt, vrt fravrende siden april.

Vel, for gjre kort prosess: etter forestillingen vi hadde med skolen ble dagene fylt opp av prver og innleveringer, jeg hadde de siste dagene i jobben som pianist og kordirigent, jeg begynte s smtt som koreograf for en konfirmantgruppe, og jeg fikk jobb som koreograf for en oppsetning som faktisk hadde premiere n p lrdag.

Men, siden den 12. mai har formen min vrt relativt dum. Jeg fikk frst ren av vre sengeliggende i over tre uker fr jeg kom meg ut for frste gang p onsdag. Formen har siden da vrt alt fra helt p topp til verre enn verst, vi har tatt veldig mye prver, ftt noen svar, men ikke alt.

Tror det kjipeste med ha vrt syk s lenge er at jeg ikke har hatt muligheten til danse. Verden surrer rundt i sirkler bare jeg gjr en enkel piruett, jeg er mye kvalm og har veldig mye vondt, og har n egentlig ftt beskjed om holde meg i ro til jeg er helt p topp igjen.

Med andre ord, jeg har hatt god tid til gjre minst mulig, ettersom jeg har sovet mesteparten av tiden.

Men, n som jeg er p bedringens vei, men allikevel ikke har lov til vre i aktivitet, kanskje jeg fr vrt litt mer aktiv? Det er alltids lov til hpe.


Giveaway!

Heisan!

Vet jeg har vrt fravrende siste to ukene, men det kommer nok noe i helgen.

Dennebloggen har giveaway!

I forbindelse med verdens bokdag som var p tirsdag deler forfatteren ut en pakke med sine seks favorittbker, s det er bare melde seg p!

Jeg har i alle fall gjort det, og hper p bli den heldige.

Snart er vi der! Danseforestillingen



B!

Fravrende, jeg? Aldri.

De siste dagene har jeg vrt bde syk og sliten. Kort fortalt er det jeg har gjort siden sist ha to danseforestillinger i teateret, to dager med masse jobb, deretter blitt syk og vrt sengeliggende.

Men, tilbake til forestillingen; her p linja har vi en fast forestilling i ret, den pleier vre i mars, men i r ble den flyttet fordi musikklinja setter opp en musikal hvert tredje r, og i r hadde de hovedscenen i mars, derfor flyttet vi forestillingen vr for ikke ha den samtidig.

Totalt besto forestillingen av 14 nummer om jeg ikke husker feil, fem fra tredjeklasse (som har blitt sinnsykt flinke det siste ret), fire fra andreklasse (alts klassen min), et felles for andre og tredje, vi hadde gjestekoreograf som lrte oss litt hiphop, og to nummer fra frste klasse. I tillegg hadde vi felles pning og avsluttning, noe som alltid er koslig.

For min del var nok den mest utfordrende koreografien vi hadde balletten, aner du hvor oppblst man fler seg frste gangen man bruker tutu? Det gikk heldigvis ikke s ille som fryktet, og jeg kom gjennom begge forestillingene halvveis i live.

Begge bildene har pappa tatt med kameraet mitt p kveldsforestillingen, bildene jeg har fra skoleforestillingen er ikke helt brukende, s jeg har ikke s mye bilder.

Har du vrt med p en danseforestilling fr? Eller sett en?



"You"


Demi Lovato - Skyscraper

You can take everything I have
You can break everything I am
Like I'm made of glass
Like I'm made of paper
Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper
Like a skyscraper

UKM 2013


(Bildet er tatt av denne fantastiske, dyktige jenta)

I begynnelsen av mars var det for meg lokalmnstring i UKM, og vi var hele 53 personer pmeldt med bde kunst, musikk, dans og litteratur. Dette er totalt femte ret jeg er med i UKM, fjerde ret jeg danser solo. Det morsomste er jo se tilbake p filmene fra de frste rene, og se at jeg faktisk har hatt en enorm forbedring.

I fjor kom jeg for frste gang videre til fylkesmnstringen i Hnefoss, etter at jeg ret fr fikk beskjed om at jeg var absolutt god nok til komme videre, men kommunen kunne sende videre kun 3 scenebidrag, og da ble musikerne prioritert, ettersom jeg var den eneste som danset. Ettersom kommunen har hatt felles mnstring med nabokommunen frem til for fire r siden ble jeg dermed den frste fra kommunen til komme videre med dans, noe som selvflgelig var litt stas. Jeg kom opp til Hnefoss, og ble kjempenervs for at alle andre skulle vre utrolig mye flinkere enn meg.

I r var jeg skrsikker p at jeg ikke skulle komme videre, det gikk ikke strlende, jeg mtte hoppe rundt i pirouettene fordi jeg satt fast i gulvet, og jeg glemte helt koreografien mot slutten, og endte med bare improvisere resten. Da fikk jeg med andre ord sjokk i det dommerne sa at jeg skulle videre, og gleder meg n utrolig mye til fylkesmnstringen som er om kun to uker.

Har du noen gang vrt med p UKM, eller lignende?

"Peacock"

Bildet er tatt p Gulskogen grd.

Som noen kanskje har ftt med seg, s er jeg ikke bare interessert i dans, men ogs i fotografering, skriving, sying, og i grunnen alt for mye annet.



"Free"



Hvorfor "Ingen Ballerina"?


Nina Pretty Ballerina (ABBA), mest for illustrere innlegget.





Jeg liker danse. Man br like danse nr man har valgt g danselinja p videregende.I lpet av en uke har jeg omtrent 10 klokketimer med danseundervisning, i klassisk, jazz og moderne.

Nr jeg begynte likte jeg best moderne, det var de eneste timene jeg ikke flte meg som en klumsete elefant ifrt tutu-skjrt. Her flte jeg i alle fall at jeg ikke var den eneste som gjorde masse rare bevegelser (om du ikke vet hva moderne dans er, s kan jeg opplyse om at store deler av det kan best av noks snodige ting, og vi gjr bl.a. masse rare velser som sammen i en stor klynge skulle kravle oss fra den ene siden av rommet til den andre mens vi holder ei p gruppa oppe fra gulvet).

I ballett-timene jobbet jeg hardt, jeg ville f det til. Jeg flte ikke at jeg gjorde mye fremskritt, men jeg hpte at jeg kanskje, bare kanskje gikk fremover med museskritt. Jeg tror jeg som regel var alene om vre sliten etter ballett-timene i frste klasse, jeg ga som regel alt, og nektet gi opp fr jeg fikk det til. Jeg perfeksjonerte ting til jeg ble bl, men jeg tror ikke det syntes s godt, for jeg gjorde det ikke eksepsjonelt bra.

Jeg har alltid hatt litt lyst til danse ballett, men der jeg vokste opp var det aldri en ballettskole i nrheten. Og hadde det allikevel vrt en tror jeg at lille meg ikke hadde holdt ut lenge. Jeg ville lre danse ballett, men jeg kunne ikke fordra repetisjon og pirking. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg gjennom en hel ballettime fr jeg gikk i tiende, men ettersom jeg aldri prvde, s vet jeg ikke.

Men, etter ha hatt ballett n i litt over halvannet r, s liker jeg det veldig godt. Jeg fler meg fremdeles ofte som en elefant ikledd tutu, men ikke fullt like ille som fr. Vi har s vidt begynt litt p t, og jeg ser virkelig frem til en dag kunne klare faktisk danse i de skoene, ikke bare st ved barren og gjre velser.

Jeg vil gjerne, men jeg blir nok aldri noen ballerina.

Someday

Steve Earle - Someday





Someday I'm finally gonna let go

'Cause I know there's a better way

I wanna know what's over that rainbow

I'm gonna get out of here someday

Someday

Frste gangen jeg hrte denne sangen var i filmen var i filmen the Bridge to Terabithia, og siden har jeg egentlig hatt helt dilla p den. Det er faktisk den andre sangen jeg lrte meg spille snn halvveis p gitaren.

Jeg liker budskapet i sangen veldig godt, men i det siste har jeg begynt tenke p et ord i teksten mer og mer.

"Someday"

En dag skal jeg gjre det, men ikke i dag. Det er mye vi skal gjre en dag, men nr? Vi har alltid en unnskyldning for ikke gjre ting i dag, noen ganger er de gode, andre ganger ikke. Jeg tror vi alle har et behov for gjre det i dag en gang i blant, det gir livet mening.

Ingen Ballerina

Jeg er ikke den jenta som str opp tidligere om morgenen for sminke seg, eller den jenta som er p shopping minst en gang i uka, med mindre du regner med innkjp av matvarer fra dagligvarebutikken p hjrnet. Jeg er ikke den jenta som fester hver helg og drikker seg full, ei heller den jenta som bytter kjreste hver fjortende dag. Jeg er ikke den som stadig skal prve den nyeste dietten, eller for den saks skyld ei heller hun med medlemskap p et treningssenter.

Men, hvem er jeg da?

Jeg pleide vre hun med hret, eller hun med hodet, alt ettersom. Ellers kunne jeg sikkert vre hun med brillene, eller hun med de rare klrne. S ble jeg visst eldre jeg ogs, fremdeles hun med hodet, hun som var flink til danse, og hun som alltid leste.

Planene for fremtiden var lagt ut; livet mitt var jo enkelt bestemme! Det var ingen tvil om hvilken vei jeg skulle g! Selvflgelig skulle jeg bli lrer, og helst forfatter p si. Skrsikker p dette gikk jeg inn i den videregende skole med en boble rundt hodet; jeg trodde ikke det fantes noe annet alternativ; flinke Nina mtte jo bli lrer, eller hva? Det som en gang var det jeg hadde lyst til ble det eneste alternativet jeg tenkte p, alt annet ble glemt. Hvorfor skulle jeg tenke p vanskelige valg om utdanning, nr jeg allerede visste hva jeg skulle bli?

Og s for noen uker siden begynte jeg tenke over det; hva vil jeg egentlig bli? Jeg er ikke lenger s skrsikker p at jeg vil bli lrer, ikke med en gang, i alle fall. Det er mye annet jeg kunne tenke meg bli ogs; astrofysiker, sykepleier, eller kanskje til og med sirkusartist?

Jeg var s skrsikker p hvem jeg var at jeg ikke klarte se hvem jeg egentlig var. 18 r gamle Nina i kollektiv med nske om bli alt for mye, og med alt for liten tid. Jeg kunne tenke meg lre fem forskjellige sprk, ta privatisteksamen i informatikk, dykke ved The Great Barrier Reef, danse p Broadway i en musikal, eller vre med som dancer i the NYC Ballet, skrive en bok, skrive flere bker, utforske luftakrobatikkens verden, komme til landsmnstringen i UKM, lre meg ta fantastiske bilder, og fortsatt ha tid til bde venner, familien og kjresten.

Jeg er ikke lenger skrsikker p hvilken vei jeg skal g, jeg er blitt Nina den usikre. Nina som forandrer mening konstant, og som ikke kan bestemme seg for om hun br koreografere dansen snn eller snn. Jeg er ikke lenger hun som kler seg fullt s merkelig, eller hun som konstant sitter med nesa i en bok. Jeg er ikke lenger hun som er s flink til danse, og heller ikke hun som vet alt til en hver tid.

Men, en ting vet jeg fremdeles sikkert; jeg er meg selv.


(Bildet er tatt av Anita)

Kommer du til flge bloggen min?

Hva synes du om designet?

Les mer i arkivet Mars 2016 Februar 2016 Januar 2016
hits